13. desember 2024

Ny handlingsplan mot muslimfientlighet:
Muslimsk Dialognettverk savner en garanti for at tiltakene blir gjennomført

Regjeringen legger frem sin nye handlingsplan mot muslimfiendtlighet for 2025-2030 på fredag. Muslimsk Dialognettverk (MDN) er positive til at muslimfiendtlighet anerkjennes som et samfunnsproblem. Allikevel savnes inkludering av muslimske aktører, dedikerte midler og en garanti for at tiltakene blir gjennomført. 

Muslimhets – et prekært samfunnsproblem
Handlingsplanen mot muslimfiendtlighet kommer i en tid hvor hets mot minoriteter er et alvorlig samfunnsproblem. Antisemittisme øker, samehets er utbredt, og én av tre nordmenn har fordommer mot muslimer. Halvparten av muslimene i Norge opplever diskriminering, ofte i arbeidslivet eller i offentligheten. Muslimfiendtlighet truer enkeltindividers verdighet og muligheter i samfunnet.

Fakta:

  • 22,1 % av den norske befolkningen har muslimfiendtlige holdninger, og omtrent 31 % har utpregede fordommer mot muslimer.
  • Over halvparten av muslimer i Norge oppgir at de har opplevd diskriminering det siste året. Diskrimineringen skjer ofte i arbeidslivet, utdanningssystemet, boligmarkedet og i møte med offentlige tjenester.

Muslimsk veiviserordning – nedbryting av fordommer gjennom menneskemøter

MDN er glad for å se flere gode tiltak som å styrke motstandskraften mot desinformasjon, styrking av politiets kompetanse, mer systematisk forskning og det internasjonale perspektivet. Muslimske veivisere er likevel det eneste tiltaket som involverer muslimske aktører. Det er et prosjekt hvor unge muslimer reiser rundt eller tar i mot skoleklasser for å fortelle om hvordan det er å vokse opp som norsk-muslimsk ungdom. MDN var med å starte tiltaket i 2018, men i motsetning til Samiske- og Jødiske bevisere, har ikke Muslimske veivisere driftstilskudd. Muslimske veivisere har dermed basert seg på mye frivillig innsats.  Etterspørselen til Muslimske veivisere er alltid veldig stor.

Vi er svært glade for at styrking av Muslimske veivisere er en del av handlingsplanen. Vi håper nå at ordningen kan profesjonaliseres ytterligere og dermed nå ut til enda flere på en systematisk måte”, sier Arshad Jamil, nestleder i MDN.

Foto: KUD

Savner innenfraperspektiv

Planens styrke ligger i dens brede tilnærming og konkrete tiltak. Det er likevel noen uklarheter rundt finansiering og hvordan tiltakene skal følges opp og evalueres. MDN påpeker at det derfor er avgjørende at planen følges opp med konkrete ressurser og representasjon av muslimske aktører for god implementering. 

Muslimfiendtlige holdninger har vært på et alarmerende høyt nivå i Norge siden HL-senteret begynte med sine undersøkelser, og vi savner større ambisjoner for å redusere muslimfiendtlige holdninger. Innsatsen mot diskriminering i arbeidslivet må særlig styrkes, da en fersk studie viser at muslimsk tilhørighet medfører en betydelig lavere sannsynlighet for å bli innkalt til jobbintervju.

«Vi ønsker å bidra konstruktivt med arbeidet videre innenfraperspektiv vil styrke handlingsplanens treffsikkerhet”, forteller Jamil

Uten dedikerte midler forblir dette en plan kun på papir

Denne handlingsplanen er et viktig skritt i riktig retning, og vi setter pris på regjeringens innsats for å bekjempe muslimfiendtlighet. Men en plan på papir er ikke nok – tiltakene må følges opp med handling, dedikerte ressurser, frister og klare ansvarslinjer. Erfaring viser at uten tydelige roller og ansvar, blir det fort «flere kokker, mer søl». Denne handlingsplanen trenger klare ansvarslinjer, slik at vi unngår forsinkelser og sikrer reell handling.

“Jeg er bekymret for at tiltak som bare gjennomføres «så lenge det er budsjett for det», risikerer å bli skjøvet til side når andre prioriteringer dukker opp. Det vi trenger er dedikerte midler, en konkret finansieringsplan og en garanti for at tiltakene blir gjennomført”, avslutter Jamil 

Oppsummert:

  1. Skritt i riktig retning: Glad for å se denne planen, styrken ligger i dens bredde. Flere gode tiltak som å styrke motstandskraften mot desinformasjon, styrking av politiets kompetanse, mer systematisk forskning og det internasjonale perspektivet. 
  2. Økonomisk forpliktelse: Regjeringen bør sette av dedikerte midler til de viktigste tiltakene.
  3. Tydelig ansvarsfordeling: Hvert tiltak bør ha en tydelig ansvarlig aktør og frister for gjennomføring.
  4. Tiltak for ofre: Ofre for diskriminering og hets får tilgang til hjelp og støtteordninger.

MDN har gjort en sammenligning av den nye og den gamle handlingsplanen:

Kriterium Gamle planen (2020–2024) Nye planen (2025–2030)
Klarhet i ansvar ✅ Sterk ❌ Uklar ansvarfordeling
Tydelig finansiering ✅ Dedikert budsjett ❌ Ingen klar finansiering
Støtte til ofre ✅ Direkte støtte ❌ Mangler konkret støtte
Rettslige virkemidler ✅ Tydelig fokus ❌ Mer fokus på dialog
Internasjonalt perspektiv ❌ Svak ✅ Styrket fokus
Fokus på forskning ❌ Mangler ✅ Systematisk forskning
Innovasjon (Nye ideer) ❌ Fokus på gamle metoder ✅ Veiviserordning og nye tiltak
Fleksibilitet ❌ Rigid ✅ Dynamisk og tilpasningsdyktig