Hva skjer hvis pandemien ikke ender?

Vi begynner alle å bli ganske trøtte av pandemien nå. Vi lengter etter å vende tilbake til normal, slik ting var før. Munnbind og avstand har blitt en selvfølge på offentlige steder. Å gå inn på en butikk uten munnbind føles helt feil.

I moskeene står vi med en meter avstand, bringer våre egne bønnetepper, spriter hendene før og etter besøket, og beholder munnbindene på hele tiden. I tillegg får vi ikke lov til å være der like lenge som før. I Oslo er det en grense på 20 personer, og for unngå smitte er det anbefalt at vi bare ber og går igjen.

Det er fortsatt like godt å komme inn i moskeen, å føle på den fredfulle stemningen, og å kjenne roen i kroppen. Men vi kan ikke klemme hverandre, håndhilse, eller holde rundt hverandre. Vi kan ikke dele bønneteppe med den som står ved siden av. De som ikke har munnbind på risikerer å få stygge blikk, om de er vaksinert eller ikke.

Vi kan spekulere i hvor lenge dette kommer til å vare. Myndighetene og ekspertene fortsetter å gi estimater. Kanskje «alle» er fullvaksinerte innen sommeren er slutt, eller i alle fall til høsten. Det store spørsmålet er om det holder?

Hva skjer etter vaksinen? Er vi helt beskyttet, og kan vi opptre som normalt?

Vil vi fortsette å holde et sete mellom oss på kollektivtrafikken? Vil vi stå skulder til skulder i moskeen, eller holder vi en meter avstand? Tør vi håndhilse igjen? Gjemmer vi en ubrukt maske i jakkelommen i tilfelle vi kommer for nært andre?

Hva gjør vi om pandemien ikke ender?

Vi håper og ber om at pandemien snart tar slutt og at vi kan leve som normalt, men vi kan ikke ta det for gitt. Det er ikke sikkert vi kommer til å høre adhan fra moskeene igjen, eller stå skulder mot skulder og be. Det er ikke sikkert at vi kan returnere til moskeene som før, smile til hverandre uten munnbind og håndhilse. Det er ikke sikkert hele samfunnet kan samles igjen for id bønn.

Vi må være forberedt på at dette kan ta tid. Det er lett å slappe av nå. Det går mot sommer, solen skinner, restriksjonene har blitt lettet litt på, og vi tenker at nå er det snart slutt. Men det er ingen garanti. Vi må ikke ta våre moskeer for gitt.