I dag ble Stortingsmelding 13 om forebygging av ekstremisme behandlet av familie- og kulturkomiteen i Stortinget.
1. Stortingsmelding 13: «Forebygging av ekstremisme. Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft»
Hva handler stortingsmeldingen om?Meldingen presenterer regjeringens helhetlige strategi for å forebygge ekstremisme i Norge, både høyreekstrem, islamistisk og annen type ekstremisme. Den legger vekt på å styrke demokratiske verdier, forebygge radikalisering og bygge et motstandsdyktig samfunn.
De viktigste punktene:
- Tidlig forebygging: Fokus på barnehager, skole, fritidstilbud og trygge lokalsamfunn for å identifisere og håndtere risiko tidlig.
- Samordning og samarbeid: Bedre koordinering mellom stat, kommune, politi, sivilsamfunn og trossamfunn for å oppdage og motvirke ekstremisme.
- Bygge tillit og inkludering: Bekjempe utenforskap og diskriminering, og styrke tilhørighet til storsamfunnet som en buffer mot ekstremistiske miljøer.
- Demokratisk motstandskraft: Øke bevisstheten om demokratiske verdier, ytringsfrihet, og kritisk tenkning – særlig i møte med desinformasjon og hatefulle ytringer.
- Kunnskap og kompetanse: Økt kompetanse hos fagfolk som møter sårbare personer (f.eks. lærere, NAV, helsearbeidere, politi), samt mer forskning og kunnskapsdeling.
- Sivilsamfunnets rolle: Anerkjennelse av trossamfunn og frivillige organisasjoner som sentrale aktører i forebyggingen, og behov for støtte og samarbeid.
2. MDN sitt høringsinnspill
MDN har engasjert seg i arbeidet mot ekstremisme og for trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft gjennom høring i saken. Vi sendte inn skriftlig høringsinnspill i starten av april og familie- og kulturkomiteen ga sin innstilling til saken i slutten av mai. Dere kan lese vårt skriftlige høringsinnspill her: Høringsinnspill – stortinget.no
Hva er hovedpunktene i vårt høringsinnspill?
- Muslimfiendtlighet er utbredt: 31 % har utpregede fordommer mot muslimer, 22 % har muslimfiendtlige holdninger, i følge forskning fra HL-senteret
- Muslimske stemmer må inkluderes i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
- Det må være tettere oppfølging av tiltak i handlingsplanen mot muslimfiendtlighet.
- Tros- og livssynssamfunn må anerkjennes som strategiske ressurser i forebygging av ekstremisme.
- Moskeene bidrar til å bygge broer, bekjempe sosial kontroll, vold, hat og ekstremisme.De er viktige aktører i informasjonsformidling, mobilisering og krisehåndtering.
- MDN har erfaring fra forsknings- og kompetanseprosjekter, og ønsker å bidra til videre utvikling. Muslimske veivisere-prosjektet er en suksess og bør formaliseres og styrkes.
- Inkludering og tillit er nøkkelen til beredskap og trygghet.
- Å styrke MDNs arbeid er en lav kostnad med høy forebyggende verdi.
3. Komiteen sin anerkjennelse av MDN
I merknadene til deres innstilling anerkjenner de og nevner Muslimsk Dialognettverk spesifikt. Komiteen viser til vårt høringsinnspill i deres merknad som kan leses her: 3. Komiteens merknader – stortinget.no
Hva sier komiteens merknad om MDN sitt arbeid?» Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til høringsuttalelsen fra Muslimsk Dialognettverk. De skriver at:
«Forskning viser at muslimske menn med innvandrerbakgrunn har 65 pst. lavere sjanse for å bli innkalt til jobbintervju. For å motvirke utenforskap må vi styrke samarbeidet mellom tros- og livssynssamfunn og myndigheter, som også foreslått i totalberedskapsmeldingen. Vi er her for å vise hvordan MDN er en ressurs i ekstremismeforebygging, i tråd med Stortingsmelding 13 og ekstremismekommisjonens anbefalinger.»
Flertallet vil derfor fremheve at trossamfunnene ikke bare er en arena for trosutøvelse, men også en strategisk partner i samfunnssikkerhetsarbeidet. Deres evne til å nå ut til minoritetsgrupper, bygge tillit i lokalsamfunn og mobilisere raskt i kriser gjør dem viktige. For å utnytte dette potensialet fullt ut, er det viktig å legge til rette for dialogbaserte paraplyorganisasjoner i arbeidet for et mer robust og inkluderende samfunn.
Flertallet vil fremheve at dialog på tvers av religioner og kulturer er med på å bygge forståelse, toleranse og tillit, og er derfor en viktig faktor i det forebyggende arbeidet og arbeidet med å bygge demokratisk motstandskraft»
4. Hva vil dette si for muslimer i Norge og for det videre arbeidet til MDN?
Muslimer i Norge
- Politisk anerkjennelse og legitimitet: Flertallet i Familie- og kulturkomiteen (alle unntatt FrP) anerkjenner MDNs arbeid som viktig og relevant for samfunnssikkerhet og forebygging av ekstremisme. Dette gir økt legitimitet til muslimske stemmer og erfaringer i det offentlige ordskiftet.
- Synliggjøring av diskriminering: Komiteen refererer til forskningen som viser at muslimske menn med innvandrerbakgrunn har 65 % lavere sjanse for jobbintervju – dette setter diskriminering høyt på den politiske agendaen.
- Styrket tillit: Når myndighetene anerkjenner muslimske trossamfunn som en ressurs i beredskapsarbeid og forebygging, styrker det muslimers posisjon som likeverdige og viktige samfunnsborgere.
Videre arbeid for MDN
- Politisk gjennomslag: At stortingskomiteen direkte siterer MDN og bygger deler av sin merknad på MDNs innspill, viser at MDNs arbeid når frem og påvirker beslutningstakere.
- Sterkere grunnlag for finansiering: Når komiteen anbefaler at det legges til rette for dialogbaserte paraplyorganisasjoner, styrker det MDNs argument for økte midler – f.eks. til ansettelse av en fagperson innen hatkriminalitet og ekstremisme, eller utvidelse av veiviserprosjektet.
- Inngangsport til nye politiske prosesser: Merknaden åpner døren for videre samarbeid med politiske aktører og relevante departement, særlig innenfor felt som:
- Samfunnssikkerhet og beredskap
- Utenforskap og diskriminering
- Tros- og livssynsdialog
- Strategisk posisjon: MDN omtales ikke bare som trossamfunn, men som strategisk partner i samfunnssikkerhetsarbeidet. Dette gir et sterkt fundament for å fremme MDNs rolle i nye prosjekter, kriseberedskap, forebygging, og interreligiøs dialog.
